Nasjonale aviser 2/8/1936
Henry REICH

Alt vann er ikke mineralvann.

Om mineralvann og salterstatninger.

Vi lever i en tid med substitutter og ulike innstramminger. Nå og da leser vi ulike reportasjer i avisene som avslører hva og fra hva som erstattes i utlandet. Som i andre land produseres ulike erstatninger i vårt land, mest for varer importert fra utlandet, noe som er velkommen av nasjonaløkonomiske årsaker.

Helt annerledes er det imidlertid med produksjon av substitutter og produkter som aldri ble importert til oss i stor skala, men tvert imot ble eksportert fra oss i store mengder. Som for eksempel med mineralvann, erstatninger som har blitt produsert i overflod i vårt land de siste årene. Vi kan imidlertid ikke være helt enige i denne produksjonen, da den kun skader våre nasjonaløkonomiske interesser. I dag vil jeg bare kort nevne erstatninger for mineralvann og kildesalter, samt hvordan de markedsføres.

Først og fremst vil jeg nevne det såkalte bordvannet som produseres i vår fabrikk som erstatning for naturlig mineralvann. Disse erstatningene produseres i stadig økende skala, og det vil nok være vanskelig å svare på spørsmålet om hvorfor de egentlig produseres, for det er ikke snakk om nødvendigheten deres som erstatning for naturlig og helbredende mineralvann. Og det er fordi det er et fullstendig overskudd av rent naturlige mineralkilder i landet vårt. Men de produseres heller ikke på grunn av prisen, for i dag selges mange rent naturlig mineralvann for samme pris som kunstig bordvann.

Økningen i produksjonen av dette vannet kan derfor bare tilskrives manglende informasjon fra kundenes side, som i de fleste tilfeller mener at det i flaskene som alltid har vært levert naturlig mineralvann i, kan ikke være andre enn de. tjent som sådan.

I tillegg skjer det ofte at kvaliteten på mineralvann bedømmes av kundene ikke etter de medisinske effektene, smaken av det aktuelle mineralvannet eller deres kjemiske sammensetning, men utelukkende etter hvordan vannet glitrer. Uinformerte forbrukere er av den oppfatning at jo flere perler vannet har, jo bedre er det, men dette er en helt feil oppfatning, fordi mengden perler kan bestemmes vilkårlig med kunstige erstatninger på den enkle måten at vannet ganske enkelt blandes med en større mengde kunstig karbonsyre.

Situasjonen er imidlertid annerledes med naturlig mineralvann, hvor lignende manipulasjon ikke kan utføres, da disse vannet inneholder naturlig karbonsyre. Forskjellen på disse to syrene er at den første, kunstige, presses ned i vannet under trykk, noe som resulterer i at den raskt forsvinner når flasken åpnes. På den annen side inneholder rent naturlig mineralvann naturlig bundet karbonsyre, som betyr at en del av kullsyren er bundet av noen mineralske stoffer i form av bikarbonater. Den fordamper sakte og etter lang tid med flasken åpen kan vi fortsatt observere sporene i vannet.

Det er det samme i magen vår. Hvis syren frigjøres for raskt fra vannet, er det fare for at den radikale prosessen kan føre til at magen minker, øker eller utvider seg. Med naturlig mineralvann er en lignende fare utelukket, fordi disse vannet inneholder karbonsyre og muligens ufordøyelige rester i magen vår, det skiller seg bare sakte og nettopp på grunn av sin langsomme prosess har det svært god effekt på fordøyelsen av mat og ev. ufordøyelige rester i magen vår.

Mange av dere har sikkert opplevd sult etter å ha drukket et eller annet mineralvann, som nettopp er et resultat av å oppleve naturlig mineralvann og den tilhørende gode fordøyelsen. Jeg vil likevel ikke påstå at mineralvann, kanskje med et betydelig innhold av naturlig kullsyre, ikke er en egnet medisin mot den eller den sykdommen. Jeg overlater det til legene og anbefaler nok en gang at mineralvann ikke skal bedømmes etter hvordan det glitrer, men etter hvordan legen anbefaler det for den eller den sykdommen.

Andre mineralvann som også fortjener oppmerksomhet er det såkalte radioaktive vannet. I nyere tid har det vært en stor skandale at så snart noe vann inneholder bare en liten mengde mache-enheter, er navnet på at vannet er høyradioaktivt allerede brukt på brosjyrer, etiketter og prospekter med slående grafiske markeringer. Imidlertid kan vi best få en ide om hvordan det faktisk ser ut hvis vi sammenligner radioaktiviteten deres med vann som virkelig er radioaktivt, for eksempel med Jáchymov-vann.

Alle disse vannene, selv om radioaktiviteten deres i en så liten mengde ikke kan ha noen effekt i det hele tatt i helbredelsen, inneholder 40 mache-enheter, noe som absolutt ville vært et rettferdig tall hvis omfanget av mache-enheter ble lest slik mange uinformerte kunder mentalt tror, ​​fra en til hundre.

Derfor, for å kunne sammenligne radioaktiviteten i disse vannet på riktig måte, må vi oppgi innholdet i Jáchymovská-vannet, som inneholder 600 mache-enheter. Denne radioaktiviteten er imidlertid kun relevant ved bruk av vann ved kilden, ikke med sendt vann, fordi radioaktiviteten forsvinner fra vannet i løpet av 3-4 dager.

Akkurat som det finnes erstatninger for naturlig mineralvann, erstattes også naturlige medisinske salter. Hva som er forskjellen mellom ekte mineralsalter og kunstige, kan vi best overbevise av meningene til verdenskjente eksperter, som hevder at naturlig salt er uforlignelig og ikke kan erstattes av noen kunstige salter.